Ny vranglære?

Er det egentlig en ny lære? Det er intet nytt under solen, heter det.
Jeg tenker på at predikanter og prester unnlater å tale over vanskelige tekster. Mange holder seg til de vanlige og gode tekstene. Det som folk ikke vil høre, lar man ligge. Og hav er det?

En ting er den evige fortapelse. Grovt sagt ble det slutt på den tale den gang Hallesby talte i NRK om bl. a. helvete. Det var i januar 1953, om jeg ikke husker feil. Hallesby sa noe om at den ufrelste visste at om han døde i denne dag, ville han falle i helvete. Og der var det ingen utganger - slik Dante sier i "Inferno". Og det stemmer med Bibelen.

De fleste som taler Guds ord, kjenner nok på at det koster å si det til folk. Men det er nødvendig å minne folket om at de folk ikke vil høre, er kanskje det de behøver mest. For vi har en evne til å filtrere bort det ubehagelige.

Da skal alle predikanter vite at det er vranglære å unnlate å tale hele Guds ord. Paulus kunne bekjenne til de eldste i Efesus at han hadde talt hele Guds råd. Kan vi gjøre det? Vi kan også minne hverandre om at en slik evighetsforkynnelse ikke skal være dømmende og hard og overlegen. I slike stunder er det mer enn nødvendig å være ydmyk i sinn og tanke og ord. Men vi skal heller ikke dømme de som kanskje går over streken og taler dømmende. Det kan være iveren og trangen etter å gjøre det Gud vil, som driver. Og da har vi ikke alltid kontroll over ordene.

Et annet emne er den praktiske, daglige helliggjørelse. Det var den forkynnelsen som drev fram, menneskelig talt, den store vekkelsen ved John Wesley, og som endte med opprettelsen av den metodistiske kirke. Det skjedde ikke før etter mange år. England var på den tid nedsunket i umoral og synder som kan lignes med vår tid. Wesley forkynte at et rett liv må følge av omvendelsen. Det er ikke nok å si at man er kristen, må må leve som kristen. Det kan nok hende at Wesley gikk vel langt i å forkynne et fullkomment liv.

Historiske mener at den vekkelsen reddet England fra moralsk undergang og ødeleggelse og fra revolusjon slik det skjedde i Frankrike. Mange menneskelig gikk tapt der, og som England ble spart for. Evangeliet hadde reddet landet.

Er vi modige nok til å si at Guds folk må leve rett og sant - i praktiske ting. Det er blitt mer enn vanlig at kristne drikker alkohol. Det begynner som regel fint og med et lite glass. De gamle predikanter talte sterk mot det. Vi må vente at kristne forsvarer drikken - for de kan passe seg! Slik heter det så fint. Men hva med de som ikke kan drikke emd måtehold? Du er et eksempel for dem, og de tror gjerne at de også skal klare det. Men nei. En slik kristen sa til meg: Jeg vet at om jeg smaker så vidt på alkohol, ligger jeg der. Vi skal ofre noe for andres skyld. Kanskje vi skal tale mer om dette.

Det er også blitt mye skilsmisse blant kristne. De tåler ikke hverandre. Det er relativt lett å skille seg i dag sammenlignet med før. Men er det derfor rett? Tenk på barna og naboen og kristne og ufrelste. Vi er eksempler for dem. Alle har vi syndet mange ganger, men vi skal ikke gå inn i synden med åpne øyne. Dernest nevner vi gjengifte, etter skilsmisse. Det er også blitt vanlig. Og Luther brukes flittig som grunn. I sin gjennomgang av Bergprekenen er han faktisk inne på det. Og det utnytter folk - også det er et eksempel på hvordan folk ser til andre og følger dem.

Og hvorfor ikke ta røyking på samme tid? Det står selvsagt ikke noe om det i Bibelen. I dag vet alle at det er skadelig. Du forkorter ditt eget liv ved røyk - og kanskje andres også, de du lever sammen med.
Det er mange andre synder som det er lett å falle i. Småstjeling og unnaluring på jobb og skatteunndragelse. Vi hører om kristne som forsvarer mye slikt. Det er altfor mye skatt, sier de, derfor kan vi gjøre det. Noen bruker svart arbeid og forsvarer det med at det ellers blir så dyrt.

Nei, vi skal følge landets lover og gjøre det vi kan for å leve rett. Det er helliggjørelse i praksis. Å unnlate å tale om slikt, er vranglære. Da forkynner en ikke hele Guds råd. Vil du ta vel imot denne oppfordring og gå i tenkeboksen en gang til – og la Guds ord og Ånd få styre og lede. Det følger velsignelse med det. Amen.
Nils Dybdal-Holthe.

Livets to utganger.

Mener vi alvor?

Vårt Land har anmeldt en bok om helvete. En pastor og en skarpskodd teolog i Amerika har skrevet boken. Der blir det hevdet at argumentene for helvete må i større grad inn i forkynnelse. Noen vil avskaffe og tilsidesette den evige undergang og bare tale om kjærlighet og nåde. Det er nok en fristelse for oss alle. Det vil folk flest ha, og du får respons om du taler vakkert om det.

Men er det rett? Bokens forfattere går direkte til bibelteksten og prøver å tolke den slik det står skrevet, dvs. bokstavelig. Jeg har ikke lest boken. Men saken er jeg enig i.

For spørsmålet er om vi tar denne sak på alvor. Tror vi virkelig at naboen og slekta vår uten frelse i Jesus, vil gå evig fortapt? Det var i en slik sammenheng en forfatter sa: Hvis dere kristen virkelig tror det dere forkynner, da beundrer jeg deres ro. Mener vi at to utganger av livet er mulig og reell, kan vi ikke ta det med ro her.

Vi kunne alle ha gjort mer. Og vi burde vært mer alvorlig og nidkjær for Guds sak. Det er anklagen og uroen i alderdommen. For saken er ytterst alvorlig. Der er bare en vei til himmelen, og det er kristendommens hovedsak. Alt det andre må være bisaker i denne sammenheng – enten det er god politikk, moralske spørsmål eller prisverdig kulturtiltak. Det må være bisaker.

En vanskelighet tårner seg opp, synes jeg. Hva skal og kan vi gjøre? Folk flest stenger seg ute fra påvirkning og slik forkynnelse. Jeg aksepterer ikke at noen er utvalgt til frelse og andre til fortapelse. Og at det slik sett er egentlig uvesentlig å misjonere. Vi må ikke tenke at de utvalgte blir frelst uansett. Det blir lett den folkelige tankegangen.

Vi må tenke at vi har et ansvar for det. Budskapet skal ut. Det var slik de tenkte misjonærene og lederne som begynte misjon og som senere dro ut i all verden. Men det gjelder også gamle Norge. «Dei unge i Noreg må vinnast for Gud,» sang vi. De skal ikke bare oppføre seg «fint» som kristne og leve i en kristen kultur. Unge og gamle må eie livet i Gud og blir frelst av nåde for å være rede for himmelen. Det er vårt egentlige oppdrag. Så ber jeg og tror at Gud ennå vil åpne dører i vårt folk – så evangeliet kan gjøre sin gjerning.

Nils Dybdal-Holthe.

Morgendagens verden.

Morgendagens verden - Armstrong-sekta.

Armstrong-sekta er en ny bevegelse i Norge. Andre passende navn kan være ”Guds verdensvide kirke” som de kaller seg selv, eller ”Morgendagens vidunderlige verden”, som er et av slagordene, i beste Aldous Huxley-stil. Bevegelsen har også vært kalt ”Guds radio-kirke”.

.

Ved 50-årsjubileet kom bladet ”The plain truth” ut på norsk under navnet ”Den enkle sannhet”, og slik gjorde den sitt inntog i Norge på en ny måte, selv om folk hadde fått det engelske bladet i mange år. Og det er ting denne sekten kan bedre enn mange andre, det er markedsføring. Stifteren av sekten var en gang ansatt i et markedsføringsfirma i USA. Noen punkter om dette samfunnet skal vi dra fram.

.

A. Litteratur.

Bevegelsen går ut til publikum på særlig to kanaler: litteratur og radio/TV/internett. Vi skal ikke forundre oss det minste over det når de har fagfolk i ledelsen. Navnet ”Guds radio-kirke” er ikke tilfeldig. De bruker alle kanaler som fins.

.

Her skal vi se litt på litteraturen.

Det er ikke fort gjort å få full oversikt over det de lærer. Armstrong har vært en flittig skribent, og han har flere likesinnede med seg. Litteraturen er med andre ord omfattende. Her er det interessant å se at de beskjeftiger seg ikke bare med rene bibelske emner. De tar opp mange slags problem av samfunnsmessig, moralsk, politisk og vitenskapelig art. Og hele tiden vinkler de det inn religiøst. De vil med andre ord forklare tingene religiøst og samtidig gi profetiske perspektiv over framtida.

.

Det sier seg selv at her må vi gjøre et utvalg av publikasjoner, men jeg tror de som nevnes er ganske representative.

.

Den enkle sannhet.

Hovedorganet er altså ”The Plain Truth” som på norsk er blitt ”Den enkle sannhet”. Det begynte i 1934 og hadde derfor 50-årsjubileum i 1984. Det er utgaver på flere andre språk, f. eks. tysk og spansk. Opplaget har steget ganske formidabelt. Det begynte med en beskjeden stensilutgave i 1934 med et opplag på 250 stk. På 1980-tallet var det kommet opp i et opplag på 6 ½ million abonnenter.

.

Det var dette bladet som skaffet tilhengere sammen med radio og Tv-sendinger. Midler til drift kom også inn på den måten. I begynnelsen var bladet en blanding av religion og samfunnsvitenskap. Senere ble det utgitt to blader der det ene var mest religiøst og allmennmenneskelige emner og det andre skrev om mer profane emner.

.

Bøker.

I tillegg til bladene har de gitt en rekke bøker og brosjyrer om mange slags emner. Her tar de også opp kontroversielle lærepunkt som viser at de i kristelig forstand må kalles en sekt. De går imot mange lærepunkt i den tradisjonelle kristne tro. Ikke alle er like viktige eller tilhører frelsesspørsmålet. Men de skaper ganske mye forvirring som når han sterkt forfekter at Jesus ikke døde langfredag fordi Jesus skulle være tre hele døgn i graven.

.

En viktig bok var nok stifterens selvbiografi på 510 sider i første bind. Den gikk lenge som følgetong i bladet. Her klargjør han sin bakgrunn og hvordan bevegelsen ble til og vokste fram. En annen bok er serien: ”The Bible Story” som er skrevet av Basil Wolverton. Det er en slags bibelhistorie for barn. Historien fortelles på en enkel måte der sektens lære blir flettet inn, f. eks. om sabbatsbudet. En annen bok er om den nye moral, der bibelsk moral blir forkynt på en måte som gjør at kristne vil si ja til mye av det. Her ligger forresten faren ved slike sekter: de bruker noe sant som mange kan være enige i som utgangspunkt for å forkynne sin egen lære. På tysk kom en serie hefter av R. C. Meredith om reformasjonshistorien i 1959. den ble på til sammen 110 sider. Luthers reformasjon blir tolket ut fra Åpenb. 17-18, og den store skjøgen er Romerkriken. De protestantiske kirkene i dga er ikke stort bedre ved at de er ”hore-døtre”.

.

Profeti.

I en særstilling står de profetiske bøkene, først og fremst den nevnte ”Morgendagens vidunderlige verden” og ”The United States and British Commonwealth in Prophecy”, begge av stifteren Armstrong. Her legger han fram sitt historiesyn og mener de ti stammene i Israel kan gjenfinnes i Europa og USA. De ti stammene utgjør det sanne Israel, mens jødene (Juda) er de andre stammene. Et slikt skille er i prinsippet ikke noe nytt med denne sekten, men han avviker fra det syn som bl. a. Albert Hjort og andre hevdet om Israels stammer.  Vi kan ikke ta tid til å redegjøre for det her.

.

Hans historiesyn legges også fram i boka ”1975 in prophecy”. Han legger fram uhyggelige perspektiver for verden, særlig gjelder det USA og England. En storkrig skal ramme USA, og Jesu ord i Mat. 24, 9: ”Dere skal hates av alle folkeslag” sikter til USA, sier han. Det skal hates av alle, og det finner han igjen i dagens situasjon. Boka ble skrevet i 1956 og han forutsa da at den 3. verdenskrig skulle komme før 1975, antagelig mellom 1965 og 1972. Deretter skulle den store trengsel komme da amerikanerne skulle transporteres til Europa som en slags slaver under det ”kristne” Fellesmarked her. Da skulle den vidunderlige verden begynne, den kalles betegnende nok Utopia!” Selvsagt skulle sektens medlemmer da ha en god stilling.

.

Nå er det gått mange år etter 1975…..

.

Armstrong hadde for øvrig en merkelig ”kvasivitenskapelig” metode for å komme fram til dette syn på Israel. Han bruker hebraiske ord og sjonglerer med bokstaver for å få alt på rett plass. Ett eksempel er: Det hebraiske ordet for pakt er Berith. Siden vokaler ikke ble skrevet på hebraisk, kan e strykes og h ble ikke uttalt slik at den kan gå ut. Resultatet er Brit. Det hebraiske ordet for menneske er ish. Så setter han disse to ordene sammen, og det blir British (engelsk). Paktens folk er altså britene! Derfor skal også Kristus komme igjen og sitte på den engelske kongetrone. Dronning Elisabeth II er for øvrig en direkte etterkommer etter kong David! Alt dette ifølge Armstrong.

.

Historie.

Denne ”Radio-kirken” var stiftet og ledet av Herbert W. Armstrong. Han døde i 1986 93 år gammel. Han har gjort mye for vinne publisitet i hele verden. Metoden var å oppsøke og kontakte ledende statsmenn og monarker for å få audiens og la seg avbilde. Andre har for så vidt brukt samme metode, kanskje i mindre målestokk.

.

Armstrongs historie blir i noen grad også ”Radio-kirkens” historie. Vi kan ikke gjenfortelle hele hans rikholdige liv her, og det ville ikke tjene hensikten. Men vi må dra fram grunntrekkene som gir bakgrunnsstoff for å forstå dette samfunnet.

.

Han er født i 1892 i byen Des Moines i Iowa, USA. Da han var 6 år gammel, flyttet familien til Marshalltown i samme stat, der faren begynte i mølleindustrien. Foreldrene var av kvekerslekt som kom til Amerika sammen med William Penn i 1603. han gjorde også krav på å stamme fra den engelske kongen Edward I, som han igjen mener stammer fra kong David og gjennom ham fra Abraham. 17 år gammel tok han en kort lærerprøve, som han ikke fikk noe bruk for.

.

I stedet gikk han inn i forretningslivet, og han ser ut til å ha gjort det ganske godt der. Senere gikk han over til særlig å befatte seg med avertissementer og ble ansatt i et magasin hvor han skrev artikler. Her må han ha lært en del som han senere brukte i sin PR-virksomhet og spesielt betydningen av det. I 1917 ble han gift med Loma Dillon, og det var hun som senere ledet ham inn på religiøse tanker.

.

Året 1927 ble et vendepunkt i deres liv. Da ble Armstrong døpt, hans frue ble helbredet, og spørsmålet om å overholde sabbaten ble aktuelt for dem. Dette siste er blitt et sentralt punkt i læren.

.

Det var også dette året han for alvor begynte å tenke over spørsmålet: Hvor er den sanne kirke? Han gikk i flere kirker for å undersøke hva de lærte om forskjellige spørsmål. Da får han denne innstillingen som vel er et kjennemerke på sekten: Bibelen lærer det motsatte av det de fleste kirker lærer i dag! Selv kaller han dette for en ”sjokkerende sannhet”.

.

Det hadde det også vært – om det var sant! I denne tida må han har plukket opp noen læresetninger som han senere videreutviklet, og det begynte trolig med spørsmålet om lørdag eller søndag var den rette helligdag. Det viser seg at han blir opptatt av flere slike mer eller mindre perifere ting.

.

I 1928 møter han en liten gruppe i Oregon som også studerer spørsmålet om sabbaten. Han talte noen ganger der. Dette var også et vanskelig år for familiens økonomisk. Da det store krakk-året kom i finansverden i 1929, ble det ikke bedre. Han hadde lite arbeid og lite mat. I tillegg møtte han mer og mer motstand fra prester og kirkeledere på grunn av sitt standpunkt i læren.

.

I 1931 ble han imidlertid ordinært i en adventistkirke og holdt noen møter. I den første møteserien ble fire omvendt og døpt. Sammen med Elder Taylor var han en tid i Eugene og kom der sammen med noen pinsevenner. Disse to gav ut et blad samme år – ”The messanger of Truth”, men det kom bare ut to nummer. Taylor og Armstrong ble ikke enige og skilte snart lag.

.

Armstrong var en kort tid ute i forretningslivet igjen, men begynte sin egentlige virksomhet med en dramatisk møteserie i en liten bygd vest for Eugene i 1933. Elmer E. Fisher hadde en farm der, og han innbød Armstrong til å tale. Fisher var blitt omvendt under den første møteserien i Eugene. Det skjedde egentlig ikke på møtene, men i et bibelstudiemøte på Armstrongs rom en kveld været var så dårlig at de ikke kunne holde noe møte. Omkring 20 mennesker kom med i 1933, og dette ble opptakten til en ny menighet. Der feiret de lørdag i stedet for søndag.

.

9. oktober samme år fikk han for første gang tale i radio i Eugene, og fra 1934 ble dette faste programmer hver uke. Begrepet ”Guds radiokirke” skriver seg altså fra den aller første tiden i bevegelsen. Hans budskap skulle nå ut til store masser i Amerika. Han talte på flere og flere stasjoner – og fra 1953 var hans røst å høre i Europa over Radio Luxembourg.

.

I 1934 begynte han også med bladet ”The Plain Truth” som i begynnelsen var et lite magasin, stensilert av ham selv. De 250 første eksemplarene ble nærmest laget for å ha noe å gi til radiolyttere som bad om litteratur. Armstrong selv kaller denne begynnelsen for det vesle sennepskornet som siden har vokst til et veldig tre.

.

Etter denne begynnelsen har virksomheten vokst fra år til år, særlig de siste årene. Annonsering av radioprogrammene fylte flere sider i bladet en tid. Fra 1955 sendte han også TV-programmer. Det ble etter hvert et verdensomspennende arbeid med kontorer i over 20 land over hele verden. Ar bevegelsen er i sterk vekst viser oppgangen i opplagstall for bladet: Det var mot slutten av hans tid over 1, 3 mill abonnenter.

.

En av grunnene til den raske veksten er nok at bladet og bøkene er gratis. Hvem som helst kan få det. Armstrong gjorde stadig vekk et poeng av dette: de er ikke til salgs. Guds ord skal ikke selges, det er gratis. I hvert nummer av bladet og i hver bok blir det slått fast. Han skrev også om grunnen til det: Alt er allerede betalt, av andre. Merdarbeidere i bevegelsen gir tiende til virksomheten. Ettersom den vokste, ble det mer og mer tiende.

.

En annen grunn til voksteren er annonseringen. Det har stått annonse i f. eks. Det Beste om at man kan få bladet gratis. Det blir også sendt til en lang rekke biblioteker der folk altså leser at de kan få sitt eget eksemplar gratis. I kiosker har bladet vært lagt ut til gratis utdeling. Det sier seg selv at en god del mennesker tar imot et slikt tilbud – og etter en tid blir en og annen ”troende” og lar seg døpe der.

.

Budskapet i bladet er også av en slik karakter at det tiltaler mennesket generelt. Det skal vi også se litt på.

.

Lære.

Det er umulig å gi en fullstendig analyse av denne lære i alle detaljer i en slik kort artikkel. Vi må nøye oss med noen hovedpunkt og gi korte antydninger. Som en generell regle for deres lære, kan man si nokså paradoksalt: I mange religiøse spørsmål lærer de det motsatte av det de evangeliske kirkene lærer! Vi skal henvise til deres egne skrifter for å vis eta det er slik, selv om det lyder ganske fantastisk.

.

1. Framtida.

Vi har alt nevnt at profetien er viktig. Ved begynnelsen av et år har det hendt atskillige ganger at bladet The Plain Truth har hatt overskrifter som: ”Hva er profetert for 19..?. Det skjedde f. eks. i jan. 1938. Og nettopp slike spørsmål har falt i god jord hos mange. Armstrong visste å omskrive og han kunne kunsten å gjøre sine uttalelser så rundt at de kunne forstås på flere måter – som et orakelsvar. Han har trolig lært av andres feil og var nøktern nok til å ta forbehold når det gjelder årstall.

.

Profetier om framtida er likevel et hovedpunkt i læren. Hvert år kommer artikler i bladet om det som skal skje. Framtida er også en hovedingrediens i flere av bøkene som er nevnt tidligere. Den tredje verdenskrig skulle komme i 1975-76 eller kanskje så sent som i 1986! I ”Morgendagens vidunderlige Verden” 1966 blir endatil tenkte avisoverskrifter for 1. jan. 1977 gjengitt (som skulle være etter Tusenårsriket). En av dem var: ”Ingen krig i 1976!” .

.

Men i den danske utgaven fra 1971 er ikke årstallet oppgitt, der heter det bare: Ingen krig hele dette år! Han har vel ant at Tusenårsriket ikke var så lett å tidfeste. Men når det kommer, skal alt forandres på jord. Alle skal f. eks. tale et nytt språk som ikke eksisterer nå. Den tyske avdeling av sekten har endatil gått så langt som å utgi en ”avis” slik de mener den vil se ut i denne nye tida. Den er datert 7. sept. 6004 (etter skapelsen), dvs. i år 2000 e. Kr. Den kalles ”Neue Welt Nachrichten” og utgis i Jerusalem som er verdens hovedstad. En direkte Autobahn skal bygges fra Kairo via Jerusalem til Berlin, bevist av Jes. 19, 23-25. Assyria er Tyskland, mener de. Veien kommer til å gå rett over Middelhavet som ikke lenger vil eksistere i sin nåværende form. Men det er allerede noen år siden Tusenårsskiftet! –

.

2. Historiesyn.

Armstrongs historiesyn er dominerende og (antagelig) enerådende i bevegelsen. Vi har allerede nevnt at de ti stammene i Israel finnes i USA og England. I boka ”Autobiography” s. 400ff innfører han begrepet ”tids-sykluser” som består av 19 år. Jorda, sola og månen kommer i nøyaktig samme stilling hvert 19. år, og det utgjør en fullstendig syklus. Dette bruker han så til å skape paralleller mellom seg selv og Jesus. Dermed blir Armstrong en ganske eksklusiv person som har en enestående oppgave i historien.

.

Jesus var 30 år da han begynte sin virksomhet som predikant – det var også Armstrong. Jesus begynte sin offentlige virksomhet i år 27. Og nøyaktig 100 ”tidssykluser” etter i i år 1927 – begynte Armstrong sin tjeneste – da han ble døpt. Jesus sendte ut sine disipler som misjonærer i år 31 (etter hans beregning). Etter nøyaktig 19 år – en syklus – i år 50 ble en dør åpnet for Paulus til å forkynne i Europa. En tidssyklus deretter – i år 69 – måtte den sanne kirke rømme fra Judea til pella da romerne kom og tok Jerusalem året etter.

.

Og så: i 1934 åpnet Gud en dør for Armstrong til å forkynne evangeliet over radio – dvs. masse-evangelisering. Det skjedde 7. jan. Nøyaktig en tidssyklus etter – den 5. jan. 1953 begynte han å tale over radio i Europa! Og han ventet at han skulle få anledning til å forkynne evangeliet i en tidssyklus til før det var slutt. Det skulle bli i 1972. men han forkynte i mange år etter… Men i en parentes bemerker han at han ikke kan bestemme dato og år, men at 1972 var en mulig dato. Var han ikke så sikker på tidssyklusene likevel?

.

En del av historiesynet er kirkehistorien. De sju sendebrev i Åp. 2-3 er kirkehistorie. Det er han ikke alene om å mene. Men til forskjell fra andre hevder han at vi lever i Filadelifia-menigheten (mens mange andre med det synet sier vi er i Laodikea). Den åpne dør i Åp. 3, 8 er selvsagt hans virksomhet. Dette er beskrevet i boka ”The true history of the true church”. – EU ble ofte omtalt I profetiene hans, og det var bakgrunn for Dyret og Antikrist i Åp. 13.

.

3. Andre læresetninger.

Sekten legger vekt på helbredelse ved bønn, og vi har sett at fruen hans ble helbredet I 1927. Røyking er synd da det skader kroppen som Gud har skapt. Treenigheten benektes – Den hellige Ånd som tredje person i guddommen ble ”innført” av kirken av hedenske profeter! Her viser vi til heftet Born again, s. 19.

.

Spørsmålet om sabbaten var det første som ble aktuelt for Armstrong, og det har senere vært et hovedpunkt. Her har han flere likhetstrekk med adventistene som han hadde kontakt med i begynnelsen. Som de lærer han at lørdagen er helligdag og søndag en hedensk høytid. Ved sin lære om påsken mener han å ha tatt bort selve grunnlaget for å feire søndag. For det er jo at Jesus stod opp på en søndag. Men Armstrong har et annet syn. Jesus stod opp fra graven rett før solnedgang lørdag kveld! Han tar både den hebraiske kalenderen og astronomien til hjelp for å forklare det.  

.

Dåpen er et annet viktig punkt i læren, den har også fått sitt eget hefte. De lærer voksendåp ved neddykkelse, slik for øvrig alle baptistiske samfunn gjør. Det nye her – og det er interessant – er at de døper bare i Jesu navn. De bruker altså ikke formelen i Mat. 28, 18ff som lærer at dåpen skal skje i Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Dåp i vann er nødvendig for frelse og betingelse for å motta Ånden. Den symboliserer Kristi død og oppstandelse og er en betingelse for å bli frelst.

.

Og dåpen må skje i Jesu navn, ellers er den ugyldig. Vår dåp gjelder dermed ikke. En som ikke adlyder befalingen om dåp, er ulydig og blir straffet og taper frelsen. Dette viser litt av den makt sekten har over medlemmene. (All about Baptism, s. 8). Få er modne for dåp før de er 25 år, men da bør de døpes straks og selvfølgelig bare av sektens medlemmer. De har reist ut på døpeturer over hele USA og til andre land.

.

4. Frelse.

Flere bøker og brosjyrer er skrevet om frelsen. Likevel er det ikke lett å få et klart bilde av det de mener. Og grunnen er at de synes å blande sannhet og løgn. Som kjent er dette en farlig lære, og mange kan bite på den.

.

De taler om frelse og Jesus død som sletter ut alle synder – og samtidig fører de inn en rekke bud og regler som må holdes. Ellers blir en ikke frelst. Det er moderne judaisme og gjør sekten til en lovreligion.

.

DETTE GJØR SEKTEN SÆRLIG FARLIG!

.

I vår tid har folk vanskelig for å skille mellom lovreligion og sannheten om kristen etikk. Derfor vil mange ærlige kristen kunne bite på når det tales så tydelig om et rett og rent liv. Umerket føres de så inn i et lovslit for å behage Gud med sine gjerninger. Derfor skal vi advare mot å lese slike skrifter.

.

Noen hovedpunkter i frelseslæren er:

Vi blir ikke frelst ved Jesu død, men ved hans liv – i oss nå. Ingen ER frelst her på jorden, det blir man i himmelen. Man blir heller ikke gjenfødt her på jord, men det skjer først i oppstandelsen når vi går inn i det nye liv. ”Himmel” tas ofte i betydningen Guds rike på jord – Morgendagens verden.

.

Ingen i denne tids kirkesamfunn kan bli frelst, de tilhører alle som en Antikrist. Det sies til og med at en kirke som ikke kalles immel” tas ofte i betydningen h”Guds kirke (menighet)”, ikke er rett. Og ingen menighet må samles til møte uten at en prest (av sekten) er med! Å samles ”i hans navn” (Mat. 18, 17) betyr ar de skal samles ved hans autoritet, Og Jesus gav aldri sine omvendte autoritet til å samles for seg selv uten pastor! - Dette er strengere kustus enn Romerkirken har.

.

Jesu død var nødvendig – hans blod ordnet med fortiden. Vi blir frelst av nåde ved tro. Likevel uthever de sterkt at det er betingelser for frelse. Jesus blod alene gir ikke frelse til noen. Vi må tro på Jesus, men troen er å adlyde loven. Disse to ting som etter vår evangeliske lære er motpoler, blir gjort identiske. Loven er de ti bud. Det er mulig å holde dem ikke bare etter bokstaven, men når den tolkes åndelig. Lovoverholdelse blir slik en absolutt betingelse for frelse.

.

R. C. Meredith sier at lydighet mot de ti bud er selve grunnvollen i Kristi lære. Frelsens vei er å lyde Guds vei og underkaste seg hans vilje (Teten commandments s. 68f). Både dåp og sabbat er betingelser for frelse.

.

En innsender skrev i en dagsavis for flere år siden at ”jeg har vel aldri hørt nettopp disse tingene (Jesu guddom og soning) mer klar og utvetydig forkynt” som i denne kirken. Dette viser hvor dyktig man har tildekket forskjellen mellom lov og evangelium. Eller rettere sagt: Man har blandet dem sammen. Frelsen er ikke av nåde alene når betingelser settes fram.

***

Store college og skoler på universitetsnivå sørger for habil utdannelse av medarbeidere.  Og gratis (!) korrespondansekurs sendes til alle som vil lære mer. Her er systematisk opplæring i ”grunnsannhetene”. Og virksomheten vokser. Det utrettelige arbeid bærer frukt, kanskje særlig blant studenter.

.

Utvikling senere.

Mot slutten av Armstrongs liv ble det uro i samfunnet og flere protesterte på læresetninger. En sønn døde tidlig og den andre gikk ut av kirken. Etter hans død i jan. 1986 ble det delt inn i flere retninger. Noen dannet nye ”kirker” for å overta arven, og over 300 slike grupper er nevnt på internett. Vi kan ikke gå inn i noen av dem her.Men det er særlig to store grupper som følger opp det Armstrong lærde og gjorde - .

.