Løve og Lam –
Et innblikk i Brorsons forsoningslære.
Av cand. Theol Thomas Olofson.
(Lett fornorsket ved NDH.)
.
H. A. Brorson er en av Danmarks største og vesentligste salmediktere. Han har alltid spilt en stor rolle i misjonsforeningene, og hans salmer er også kjent og elsket i Folkekirken.
.
Brorson er mest kjent for sine julesalmer og den vakre skapelsessalmen ”Opp alle ting som Gud har gjort,” og det er med god grunn, fordi det er virkelig vakre og solide salmer som har noe å gi.
.
I denne artikkelen vil jeg utforske en annen av Brorsons vakre, men knapt så kjente salmer. Den gir et godt innblikk i hans forsoningslære, og viser Brorsons dype innsikt i hvorfor Jesus døde. Artikkelen er likevel bare en smaksprøve på hva Brorson har å si, for hans samlede salmeproduksjon fyller omtrent det samme som salmeboken. Salmen står som nr. 572 i (den danske) salmeboken (nr. 665 i den norske Sangboken Syng for Herren), men her siterer jeg den etter Brorsons opprinnelige tekst fra salmesamlingen Svanesang nr. 302 (lett fornorsket her).
.
Stedfortreder og seierherre.
I fortolkingen bruker jeg to begreper fra G. Aulens bok om den kristne forsoningstanke. Det første er Det objektive forsoningsmotiv. Det innebærer at mennesket har brutt Guds lov ved syndefallet og all etterfølgende synd, og derfor hviler Guds vrede over synderen som en dødsdom. Ved Kristi liv og døden på korset oppfyller han loven og soner den straff som tilkommer mennesker, som en stedfortreder. Den som tror får del i Kristi stedfortredende liv og død i det salige bytte. Kristus får alle menneskers skyld og straff, og mennesket får Kristi rettferdighet og renhet. Det kalles det objektive, fordi forsoningen foregår utenfor mennesket (subjektivt) og i forholdet mellom Gud Fader og Guds Sønn.
.
Det andre begrep er Det klassiske forsoningsmotiv. Det er kjennetegnet ved at Kristus ved sitt liv, død og oppstandelse beseirer Satan, synde og døden og alle fordervsmakter. Det kalles også kamp-og seiermotivet, og forsoningen er slik en befrielse av mennesket (den troende) fra alle de tidligere nevnte onde makter. I det klassiske forsoningsmotiv er det Djevelen som slår Kristus i hjel, og dermed viser seg som den onde despot han virkelig er. Oppstandelsen er seierens manifestasjon.
.
Jeg har særlig valgt salmen fordi den viser Jesus som lammet som blir ofret, og som løven som seirer. Dermed gir salmen et dypt innblikk i forsoningens hemmelighet.
.
Lammets lidelse.
Jeg ser deg, søte lam, å stå, er en gjendiktning av Åp. 14, 1-3. Samtidig ser Brorson tilbake på bakgrunn av frelsen.
.
1. Jeg ser deg, søte lam, å stå på Sions bergetopp.
Men akk, den vei du måtte gå så tung, så trang der opp.
O byrde som på deg var kast, all verdens skam og last.
Så sank du i vår jammer ned, så dypt som ingen vet.
.
Salmen begynner med et syn som er tatt nesten ordrett fra Åp. 14, 1. Brorson ser lammet i himmelen, altså det seirende lam. Dette syn fører til en refleksjon over hvordan lammet kom til himmelen, som salmen skildrer senere.
.
Veien lammet gikk var preget av en opp-og nedstigning (inkarnasjon). Det sank ned i vår jammer, og det gikk en tung og trang vei dit opp. Og nå er det kommet fram til himmelen. Lammets reise var kjennetegnet av lidelse, en lidelse større enn noe menneske kan forstå. Det var fordi han fikk kastet all verdens skam og last på seg. Det vil si alle de synder som mennesker har gjort. Vers 1 beskriver slik hovedsaken i forsoningen, helt fra inkarnasjonen (at Jesus ble menneske), gjennom stedfortredergjerningen og til herliggjørelsen. Disse tema kommer igjen i resten av salmen.
.
Kjærligheten bandt.
Lammet var ikke et viljeløst offer. Det ser vi i vers 2:
.
2. Uskyldig lam, så ynkelig du ville ofres hen.
Din kjærlighet har bundet deg, å få oss løst igjen.
Du led og slet vårt fengselsbånd med naglet fot og hånd.
Du gikk som løve av din grav, vår død du plyndret av.
.
Lammets kjennetegn var at det var rent, det var ”Guds lam” og ”Guds enbårne sønn”. Lammet er altså rent og kan derfor tilveiebringe forsoningen. Lammet ikke bare kan, men vil bli ofret for å gjenløse mennesket. Dette skildrer Brorson i en motsetning: Din kjærlighet har bundet deg å få oss løst igjen. Lammet er kjennetegnet ved en kjærlighet som binder det. Det betyr at kjærligheten blir den bestemmende makt i lammets vilje. Det betyr at mennesket kan bli det motsatte av å være bundet, nemlig ”løst”. Hvordan dette utmyntet seg, ser vi i en motsetning i vers 2. Lammet led, og i kraft av denne lidelse ble de bånd som holdt mennesket i fengslet, revet over. ”Vårt fengsels bånd” er et uttrykk som kan dekke over synd, dom og fortapelse. Lidelsen det er tale om, er lidelsen på korset.
.
Salmen begynner med å skildre det uskyldige Lam. I vers 2 skifter bildet til oppstandelsen der Jesus er skildret med klassiske ord som en løve: Vår død du plyndret av. I v. 2 er Jesus altså skildret både som det lidende Lam og den seirende Løve. Det viser både Brorsons billedbruk og hans nyanserte forståelse av forsoningen, hvor Jesus er både Lammet som blir ofret (objektivt), og Løven som overvinner døden (klassisk).
.
Hovedsaken.
Resultatet av forsoningen er skildret i resten av salmen.
.
3. Hvor vrimler nå omkring din stol en flokk så hvit som sne.
Hvert øye glimrer som en sol, at det Guds Lam må se.
Det ord om Lammets slaveri, for oss, for oss å fri,
Gjør midt blant alle englers sang, ennå den sterkest’ klang.
.
4. Tolv gang’ tolv tusen har i favn enhver sin harpe spent.
I pannen Lammets faders navn gjør all den slekt bekjent.
Det går som sterke vanners lyd når de slår an i fryd:
Guds Lam som vant oss Paradis, Deg, deg lov, takk og pris.
.
I vers 3-4 fortsetter Brorson med skildringen av himmelen, der de frelste gleder seg over å se Guds Lam. I skildringen av forsoningen er særlig v. 3 relevant. Der stiller han opp en ny motsetning som minner om de to som var i v. 2. Det er mellom Lammets slaveri og For oss, for oss å fri. Lammet, som i salmen er identisk med Guds Sønn, blir utsatt for slaveri, og det er sikkert en skildring av hans lidelse. Billedet er at en slave er bundet, og det blir Jesus for at mennesket kan bli fri. Dette stedfortredende offer er for Brorson hovedsaken i lovsangen som foregår i himmelen. Og den overgår englene, hvis sang ellers er kjent for å ha en sterk virkning.
.
De frelstes lovsang fortsetter i v. 4. I slutten fokuserer han på Jesus som det seirende Guds Lam, og det er forsoneren.
.
Hvorfor Jesus døde.
Denne lovprisning fortsetter i v. 5, der det nå er Faderens rolle som er i sentrum.
.
5. Takk Abba, at du var så god mot Adams falne kjønn;
og oss til frelse slakte lot din den enbårne Sønn.
Deg priser nå hvert åndedrag, hvert hjerte-pikk og slag.
Ja, Lam, for all den del du led, Takk, takk i evighet!
.
Vers 5 bidrar med to nye forhold. Det første er beskrivelsen av menneskets situasjon under synden. Og det er viktig for å forstå hvorfor den objektive forsoning ligger Brorson slik på hjerte. Det andre forholdet er at det er Gud som gir Jesus for å bli slaktet. Det gjør han fordi han vil frelse, og dette er også et viktig element i det objektive forsoningsmotivet.
.
Denne sentrale salmen gir et klart innblikk i Brorsons svar på hvorfor Jesus døde. På den ene side skildrer Brorson Jesus som et lam som døde en smertefull død etter Gud Faders vilje slik at mennesket kan bli frelst fra det fengslet som det er fanget i, der det er under syndens herredømme. På den andre side skildrer Brorson den oppstandne Jesus som en løve som seirer over døden.
.
I denne ene salme av Brorson ser vi en rikdom av svar på hvorfor Jesus døde, og hvordan evigheten skal bli for den som tror på ham.
.Klipp fra DBIposten okt. 2008.
