Luthers brev til sin sønn Hans.
Nåde og fred i Kristus, min hjertens kjære lille sønn!
Jeg ser gjerne at du er lærevillig og ber flittig. Gjør det, min lille sønn, og bli ved med det. Når jeg kommer hjem, vil jeg ha en vakker gave med til deg. Jeg kjenner en hage der det går mange barn i små kjoler, og de samler deilige epler og pærer og kirsebær og plommer under trærne. De synger og springer og er glade, og de har små ridehester med gylne bissel og sal av sølv.
Og jeg spurte mannen som eier denne hagen hvilke barn det var der. Han svarte: "Det er de barn som gjerne ber, er lærevillige og fromme."
Da sa jeg: Kjære mann, jeg har også en sønn, han heter Hans Luther. Kan ikke han også få lov til å komme til denne hagen og ri på slike vakre små hester og leke med disse barna?
Da sa mannen: Når han gjerne ber, er flittig og from, skal han også få komme til hagen, Lippus og Just likeså. Og når de kommer alle sammen, skal de også få fløyter, trompeter, lirer og harper, og de skal få danse og skyte med små buer.
Og han viste meg en vakker eng i hagen, der barna pleidde å danse. Der hang gylne fløyter, trompeter og vakre buer av sølv. Men det var tidlig på dagen, så barna hadde ennå ikke spist. Jeg kunne ikke vente for å se dem danse, men sa til mannen: Å, kjære herre, jeg vil straks gå og skrive alt dette til min kjære lille sønn Hans, at han må be flittig, være lærevillig og from, for at han også kan komme til denne hagen. Men han har en søster som han leker med, Lene, og han må få lov til å ta henne med seg. Da sa mannen: Ja, gjør det, gå og skriv til ham.
Derfor min kjære lille sønn Hans! Be flittig og si til Lippus og Just at de også må være flittige og be, så vil de også komme til hagen. - Hils lille Lene og gi henne et kyyss fra meg. År 1530. Din kjære far Martinus Luther.
[Luthers tanker er nok ikke lovisk der han vil lære sønnen opp i gjerningskristendom; men det er mer barnepedagogikk i tråd med sin tid. Poenget er at han har omsorg både for sitt barn og for andres barn. Det er lærerikt.]
--
