Luthers Romerbrev.

Jakten på Luthers Romerbrev.    

Av Nils Dybdal-Holthe

Vatikan-biblioteket i Roma har en av verdens største boksamlinger med 1, 1 mill. bøker og ca. 75.000 manuskripter. Det er nå blitt digitalisert og åpnere enn før. Hva har det å gjøre med luthersk kristenliv og Romerbrevet?

Martin Luther hevder at Romerbrevet i Bibelen ”er det rette hovedstykke i det nye Testamente og det aller klareste evangelium”. Det leser vi i hans ”fortale” til brevet. Men inntil 1908 hadde vi ikke mer fra hans hånd om det brevet, skriver professor Olav Moe.

Vi skulle gjerne hatt mer av det reformatoren skrev om dette ”hovedstykke”. Jeg tipper at flere tenker som meg her. I vår lutherske kirke er jo han en viktig ”lærefader” om de viktigste artiklene i vår tro. Og i vår lærefattige tid med vekt på opplevelser, er det ekstra nødvendig med solide fedre som kan vise rett vei for nye slekter. Det gjelder troen og nåden, rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen – og selve fundamentet for troen: Jesu død for våre synder.

Så finnes det en kommentar til Romerbrevet av Luther trykt i 1878! Den fantes både på tysk og norsk. Hvordan henger det sammen med prof. Moes ord fra 1948?

Denne historien er interessant. En dansk cand. theol, Finn B. Andersen, vet mye om Luther. Han hjelper oss å trekke opp noen linjer i denne historien, som også er engasjerende for vanlige kristne. For å forstå dette bedre, må vi ta en runde i kirkehistorien.

Luther holdt en forelesningsrekke over Romerbrevet i 1515-16 i Wittenberg. Deretter overtok Melanchton undervisningen i dette brevet, og Luther fortsatte med bl. a. Galaterbrevet, Hebreerbrevet og Salmene. Men hvor ble det av manuskriptet til Luther fra 1515? Det ville mange ha interesse av, siden Romerbrevet er et hovedbrev i NT. Han skrev nemlig sine forelesninger som han leste opp, og studentene skrev av nærmest ord for ord.

Johannes Ficker

Johannes Ficker i Tyskland er sentral her. Han var født i 1861 i Leipzig og døde 1944 i Halle. Ficker var evangelisk teolog, kirkehistoriker og arkeolog og var bl. a. professor i kirkehistorie. I 1886 fikk han et reisestipend som skulle få stor betydning. Han kom bl. a. til Italia og oppholdt seg i Rom.

Der var han en tid i det Vatikanske bibliotek, men på den tid var det forbudt å bruke bibliotekets katalog fritt. En av hans venner, dr. H. Vogel, kom flere år senere til Rom i samme ærend. Og da kunne han bruke Katalogen ubegrensa. Det åpnet en ny verden for dem. På dette tidspunkt var disse to vennene først og fremst interessert i Melanchton og arbeidet med reformasjonens begynnelse. Ficker ba Vogel gjennomgå Katalogen i det romerske bibliotek, og Ficker ble overrasket da han så mapper med manus av Luther. Her var nok en gullgrube.

Ved omveier både i Rom og i Tyskland fant de først en studentavskrift av Luthers forelesninger, og senere hans originalmanus. Og de brukte 8-9 år på å lese og skrive av de håndskrevne notatene. Det var et møysommelig arbeid. I september 1908 kunne Ficker legge fram en foreløpig utgave av kommentaren i to bind. Alt er skrevet på latin, det vanlige undervisningsspråket den gang. Det er i forordet til denne første utgaven at Ficker har redegjort for forarbeidet. Men det åpnet altså opp for en ny verden. Vi er enig med O. Moe som skriver at det kastet nytt lys over Luther som reformator og ekseget. Her har vi en grunn til at Luther-manuset er viktig.

Vi skal være oppmerksom på når vi leser denne første forelesningen om brevet. Luther var ennå katolikk, og det finner vi spor etter i denne boken. Han ble ikke frigjort som evangelisk kristen før omkring 1518-19. Han har selv fortalt det. Luther sier også at vi skal være forsiktige med det man leser i hans første skrifter. Hans forhold til katolisismen er et slikt eksempel. Men det kan også gjelde synet på troen og gjerningene og hans bruk av allegorisk tolking, f. eks i tolkingen av 2. Mos 12.

Eberle

Hva så med utgaven av 1878? Ja, første utgave kom i 1866. Noen år før – i 1857 - hadde presten Eberle gitt ut en Evangelie-utleggelse der han hadde samlet prekener og stykker med tekster fra evangeliene. I 1866 kom en lignende utgave med tekster fra Apostlenes gjerninger til og med Åpenbaringen. Brevene er altså med her. Og senere i 1873 gjorde han det samme med salmene og andre poetiske skrifter i GT.

Eberle har nok lest mer av Luther og funnet nye tekster. Slik utvidet han Kommentaren til Romerbrevet betydelig. Hvis vi så sammenlikner den med Fickers utgave, ser vi en betydelig forskjell. Fickers bok er mer en fortolking, mens Eberles er mer oppbyggelig, for å si det kort og enkelt.

Et par innvendinger mot Eberles utgave er først at han ikke angir kilder. Vi kan ikke vite hvor han har sitert Luther uten å være meget godt kjent med Luther. Vi vet noe om kilder, for han bruker Luthers prekener over tekster i de forskjellige bøkene. I tillegg bruker han Luthers mange ”Randglosse” (bemerkninger i margen) i sin bibeloversettelse, utgave 1545 og hans fortaler til de bibelske bøker. Noe annet er at han tar stoffet ut fra sin sammenheng.

Et interessant sidesprang her er en norsk oversettelse av Eberles kommentar til Romerbrevet, trykt i Kristiania i 1874, oversatt av presten O. Kildal. Den er på bare 188 sider, og følger i hovedsak Eberles første utgave.

Ellwein

Eduard Ellwein har oversatt Fickers latinske utgave til tysk. Dermed ble den tilgjengelig for folk flest. Og han angir nøyaktige kilder til alt, så vidt jeg kan se. Han bruker både Luthers prekener, fortaler og Bordtalene. Han viser til tekstene i Weimar-utgaven slik at det er lett å finne dem for interesserte.

Kommentaren til Romerbrevet finnes også på engelsk. Dermed ble boken kjent for enda flere. Et interessant tillegg her er at J. Th. Mueller har oversatt og forkortet kommentaren og skrevet en sammenhengende fortolking. Luther delte den nemlig opp i to deler etter skikken på hans tid. Først kom de såkalte ”Glosses” som bl. a. var ordforklaringer skrevet mellom linjene og i margen på selve NT. Studentene fikk utdelt ark med den latinske bibeloversettelse med dobbel linjeavstand til å notere i. Deretter kom eksegesen eller ”Scholia”. Mueller har arbeidet disse sammen til én kommentar. Når en har lest alle disse kommentarene, er det tydelig at Muellers bok er den letteste, som anbefales for nybegynnere. Det er ingen tvil om at Romerbrevet er viktig innholdsmessig, og Luther har en god innføring i stoffet. Vår tid behøver den. Ikke minst er det viktig for å bevare vår protestantiske frihet i troen. Funnet i Vatikanet er et av hjelpemidlene.

(DagenMagazinet 30. nov. 2010.)