Det er snart tydelig for alle at situasjonen blant de kristne er nå uklar. Her tenker jeg ikke så mye på at nesten alle misjonsorganisasjoner har en dårlig økonomi og må stramme inn både på arbeidssteder og mannskap. Det er kanskje ikke det verste. En lutring og renselse er ofte nødvendig blant oss. Da kan det uekte skilles ut og det sanne bli igjen. Det er i alle fall ønskelig.
Nei, jeg tenker på en læremessige og moralske uklarhet vi opplever på mange plan. Trolig har det aldri vært så mye uryddig blant de kristne som nå. Og det gjelder ikke bare Norge eller Skandinavia. Det er nær sagt et globalt problem. Det innebærer at alle skal kunne gjøre som de vil. Det er en fryktelig filosofi. Den skader menneskene og Guds rike.
Jeg håper jeg skal kunne gå inn i dette mer detaljert senere, men vil nevne noen ingredienser her:
- Bibeltroskapen brister mange steder - både på lærsteder og ute i folket.
- Teologien og dermed forkynnelsen blir mer og mer selvsentrert med vekt på oss selv og egne opplevelser.
- Moralen bygger ikke på Guds lover og ordninger, men på det menneskene finner tjenlig i sin egen situasjon.
- Man overser mer og mer de faste ordninger Gud har satt i samfunnet, som ekteskapet, oppdragelse etter Guds ord og vilje, synet på liv og død.
- Menneskesynet er blitt mye forandret på en generasjon. Respekten for liv blir mer og mer borte, derfor ser flere og flere drap: av barn, ektefeller og enhver som kommer i veien for f. eks. et tyveri.
- Politikken løsrives også mer og mer fra Gud. Politikken skal selvsagt ikke være som en menighet i et vanlig verdslig samfunn. Her mener jeg at tankegangen i alle ting er blitt verdslig der Gud ikke blir regnet med. Derfor vedtar f. eks. Stortinget lover som bryter med Guds tanke og vilje.
Vi finner ikke en lettvindt løsning på dette som gjelder alle. Og det er ikke lett å være politiker i dag. Men vi kan tenke noen tanker om slike ting som jeg håper å komme tilbake med. Til så lenge ønsker jeg Guds fred og velsignelse over hver og en.
Nils Dybdal-Holthe.
